FYSISKE TILTAK FOR
FELLESKAP I NABOLAG
Studie for kompetanseutvikling
Sted:
Bergen
Status:
Ferdigstilt
Oppdragsgiver:
Egeninitiert, delfinansiert av Husbanken.
Erfaringene etter pandemien har gjort behovet for bedre bokvalitet og sosiale møteplasser i nabolaget mer synlig og aktuelt. Dette egeninitierte prosjektet tar utgangspunkt i et ønske om å lære mer om hvordan gode bomiljøer kan utformes og utvikles gjennom et samspill mellom fysisk utforming, stedlige forutsetninger og beboernes engasjement. Prosjektet er delfinansiert gjennom Husbankens tilskuddsordning for testing av nye boligtiltak.
Med bakgrunn i analyser av eksisterende boligprosjekter i Bergen, identifiserer prosjektet tre sentrale kriterier for velfungerende nabolag: en åpen bebyggelsesstruktur, variasjon i boligtyper og høy grad av deling av fellesarealer.
Prosjektet søker å konkretisere hvordan disse prinsippene kan omsettes til arkitektoniske grep som legger til rette for levende og inkluderende nærmiljøer.
Ta kontakt for tilgang til den fullstendige rapporten.
Nordås Selegrend borettslag
Solheim borettslag
Det er allerede gjennomført omfattende forskning og flere pilotprosjekter innenfor tematikken. Vårt prosjekt kan fungere som et supplement ved å konkretisere hvilke verktøy arkitekter kan bruke for å skape gode fysiske rammer for møteplasser i nabolag, spesielt i Bergen og omegn, med deres særegne klimatiske og terrengmessige forhold.
Å legge til rette for et godt nabolag handler om mer enn de fysiske rammene alene. Disse rammene påvirkes blant annet av prosjektets plassering i forhold til tjenester og funksjoner, eksponering for klima og trafikk, samt beboernes egeninnsats. Likevel kan det være et godt utgangspunkt å identifisere generelle prinsipper basert på menneskers samspill med hverandre og omgivelsene, som grunnlag for å utvikle gode nabolag.
Innledningsvis undersøkte vi prosjekter med lukkede bebyggelsesstrukturer og relativt høy fortetting, ettersom disse ofte kritiseres for å gi lite tilbake til omkringliggende nabolag og bydel. Det ble særlig fokusert på eldre prosjekter for å vurdere hvordan de faktisk brukes av beboerne. Det har også vært viktig å undersøke prosjekter med mindre velfungerende fellesarealer. Mange nyere boligprosjekter tilbyr felles fasiliteter kun for egne beboere, noe som for besøkende kan oppleves som en overskridelse av en privat grense.
Tilgang til ulike boligtyper innenfor samme nabolag er et viktig kriterium for stabile bomiljøer. I tillegg er det avgjørende med fellesarealer, både innendørs og utendørs, som er synlig i bruk og som organiseres eller driftes av beboerne selv. Etter vår definisjon oppfyller et velfungerende prosjekt tre hovedkriterier: en åpen bebyggelsesstruktur mot omkringliggende nabolag og bydel, en blanding av boligtyper, og en høy grad av deling av fellesarealer.
Kantsonene rundt inngangspartier har et stort potensial for uformelle møter mellom naboer. Overgangen fra privat til felles kan styrkes gjennom samlokalisering av fellesfunksjoner i tilknytning til inngangspartiet. Jo flere aktiviteter det legges til rette for, desto større er sannsynligheten for at beboere oppholder seg der, noe som igjen øker muligheten for sosiale møter. Hvilken himmelretning fasaden vender mot, har også stor betydning for hvor attraktivt det er å oppholde seg langs den, både i private og felles utearealer.
Evaluering av relasjon mellom privat/felles og inne/ute
Prosjektet viser at det bør vies like stor oppmerksomhet til relasjonen mellom bygning og gate, også i drabantbyer. Selv om de utvalgte prosjektene ble planlagt på slutten av 1970-tallet, er de fortsatt populære boligområder nesten 50 år senere. Her bidrar beboerne aktivt til å opprettholde det sosiale fellesskapet i nabolaget. Flere av kvalitetene som ble vektlagt i boligplanleggingen på 1970-tallet, er fortsatt relevante i dag: gangvennlighet, menneskelig skala og fokus på fellesskap.
SAMMENKOBLING MED ANDRE NABOLAG
Hvert nabolag trenger å veves ut til omkringliggende nabolag i bydelen. Å gi noe igjen til omgivelsene er ofte et krav i plan – og byggesak, men nabolaget får også mye igjen for det. Eldre barn og ungdommer har større aksjonsradius og kan få en større arena å utforske.
Å veve ut naboskap til resten av nabolaget/bydelen bør gjøres med omhu; gangveger og mindre gangveger sentralt gjennom feltet er akseptabelt, men ikke felles utearealer med høy aktivitet.
INNGANGER MOT FELLES GANGVEGER
Mange innganger på bakkeplan ser ut til å være et viktig felles trekk som gir god sosial kontroll. Samtidig skapes de grå sonene mellom de private sonene og felles arealene, der terskelen senkes til å ta kontakt og slå av en prat.
Felles uteoppholdsrom og felles funksjoner må henge sammen med felles gangveger, En del av den daglige ruten til post, boss og parkering skaper økt frekvens av aktivitet og gir muligheten for uformelle møter.
STRATEGISK PLASSERING AV BYGG OG UTEROM
Felles uteoppholdsrom må være skjermet internt i boligfeltet og beskyttet mot kjøretrafikk, støy og vind. Orientering i forhold til himmelretning og terreng, i tillegg til hvilke felles fasiliteter som ligger i umiddelbar nærhet, har stor påvirkning for hvor attraktivt det er å oppholde seg i felles utearealer.
Det er mer attraktivt med uterom med gode sol- og utsynsforhold som er plassert slik at de ikke vender direkte til private uterom. Generelt bør uteromsbredden være 25-35 meter.
VALGMULIGHETER
Ha nok valgmuligheter for deltagelse i et felles uteareal, legg til rette for et mangfold av aktiviteter. Uterom må ha fleksibilitet for skiftende aktiviteter etter døgnets og årstidenes variasjoner.
Fleksibiliteten i uterom må anerkjenne at man kan velge å være alene, eller å velge å være med andre. Det kan også gjøres med et gangvegsystem der det er flere ruter å velge mellom.
GATER SOM INVITERER TIL LEK OG OPPHOLD
Boliggaten er variert. Gaten i seg selv blir et oppholds – eller aktivitetsområde med variasjon i topografi, overflater og vegetasjon.
Kupert terreng og vegetasjon lager små vegger og buffersoner som innbyr beboere til å ta mer eierskap over utearealene.
BEVISST ORIENTERING AV BYGG
Bygningene bør legges slik at gavlvegger er mot felles utearealer med høy aktivitet, og dempe spenning mellom private og felles uterom.
Det har stor betydning hvordan boligene er henvendt innbyrdes i et boligområde, et vindu til en bolig bør ikke se rett inn til en nabo.
VARIASJON I GATEBREDDER
Det må sette nok areal i bevegelsessoner slik at det ikke skapes unødig friksjon ved felles innganger og svalganger, og at det er mulig å bruke også som oppholdssone. Mindre nivåforskjeller har mye å si i et tettbebygd boligstrøk, en differanse i nabolagsgulvet kan bidra til klare grenser på privat og felles og tydeliggjøre forventninger og dermed dempe konflikt.
Romslige felles forhager, eller brede gaterom som gir fleksibilitet til de ulike beboerens behov for privat bruk og mulighet for å utforme overganger selv. Det gir også fleksibilitet til supplering av felles fasiliteter, utvikling av sykkeltransport gir økt behov for sikker sykkelparkering som kan med fordel legges i gaterommene ved innganger.
Generelt bør gangvegbredden være 2,5 -5 meter.
FLERE LAG AV FASADEN
Det må sees på en lagstruktur også i fasaden, det kan skapes buffer også over gateplan, særlig hvis private oppholdssoner er på samme fasade som inngang. Det skapes en mer inviterende boligfasade når det er overlapp av private og felles funksjoner på ulike nivåer.
Tak, balkonger, søyler og trapp er med på å definere ulike grenser. Utkragede bygnings-elementer gir rom for overlapping. Delt sone av privat og felles er med på
SKAPE ROM FOR OVERGANGER
Saksing av boliger skaper mindre rom, som skjermer privat bruk hvis det er korte avstander, eller ingen buffer mot felles arealer.
Det kan av og til oppstå konflikt med boligens indre funksjoner dersom det f.eks. er plassert soverom på inngangssiden, skjerming kan skapes ved å skape tilstrekkelig horisontal avstand mellom fasade og felles uteoppholdsareal, eller ved mindre høydeforskjeller.
